I går, tirsdag, var vi på skolen og skrev inn minste prinsen.
Uff, jeg syns det er trist jeg...
At minstemann er så stor nå.
Ikke mamma´s lille kosegutt/baby lenger...
Fra erfaring med de to andre,
vet jeg at tiden flyr (!)
når de begynner på skolen.
Ja, eldste prins er snart 15 år,
og jeg syns ikke det er lenge siden
jeg kom hjem med ham fra fødestuen...
Ja, snart er han vel gift og fått barn...
NEI, NEI!!
Ikke enda. Får ikke lov.
Men disse sønnene hører ikke på mamma.
De vokser og vokser,
og blir flotte gutter og menn.
Den ene har vokst mor over hode,
og det er vel bare tidspørsmål før den andre også har gjordt det.
Det er vel derfor jeg er ekstra "desperat" over
at minsteprinsen skal fortsette å være minsteprinsen,
og ikke bli stor gutt.
Jeg foreslo for ham, at det måtte da være mye
bedre og koseligere å være hjemme til
mamma, enn å begynne på skolen...
Men nei da du.
DET ble IKKE akktuelt nei.
Han ble jo 6 år snart,
og skolen SKULLE han begynne på!
Så jeg må nok bare innfinne meg med livets gang,
og være glad for at han er klar for dette,
og at han gleder seg.
Og heller se fram til den dagen jeg blir farmor,
og kan kose masse med babyer igjen,
-for her blir det ikke flere små!