FØR:
Det er ikke mange av oss som fremdeles
har dukken vi lekte med som barn.
Men ei venninne av meg har klart å ta vare på sin.
Flyttelass etter flyttelass har den vært med.
Tiden med lek og kjærlighet har satt sine spor.
Spor som er kjære og gode minner.
Men noe av leken ble kanskje litt volsom...
hi, hi
I og med Åshild ville ha dukken sin framme,
fant vi ut hun fortjente en vakker kjole.
En gammel, vakker en...
ETTER:
Hun fikk bli med meg hjem,
for en liten makeover.
Først vasket jeg henne litt i ansiktet.
Merkene på mage og rygg bevarte jeg,
-for de er jo minner etter "operasjoner" og lek.
Håret var litt vanskelig å gjøre noe med.
Men litt vann og en børste hjalp litt.
Kjolen som passet best,
hadde også en søt kyse/lue,
og med litt dandering,
fikk dukken en riktig så flott sveis.
NÅ:
Åshild ble fornøyd,
og da blir jeg også fornøyd.
Nå sitter dukka oppå et skap på stuen hennes,
i sitt nye, gamle antrekk,
og skuer utover familien.