Å gå turer i skog og mark
er ikke hverdagskost når man har ME.
Men i helgen var verken
været eller formen så værst.
Så da klarte min kjære å lokke både
meg og kamera ut på en tur.
Opp i skogen og fjellet.
Og vakkert,
ja man har ikke ord.
Naturen bare eksploderer i farger nå.
Ja, vi nøt hvert et skritt.
Og knipset i vei.
Og da blir "dagen-der-på" ikke så verst heller.
Man ligger, med god samvittighet
over å ha klart å gått i fjellet,
og kan kose seg med bilder og egen innsats.
