I over 2 år har jeg ønsket meg en gammel jernseng.
I 2 år har jeg lett og lett.
Og i 2 år har noen andre
rukket å kjøpt de jeg likte, før meg.
Men, nå, endelig, fikk jeg kjøpe en.
Og ikke var den bare gammel,
men også utrolig vakker og i topp stand.
Så med den i tankene satte jeg i
gang å ryddet opp i gangen vår.
For der var det så ille nå,
at vi var flau når det kom uventet besøk.
Ja, når jeg sier at jeg ryddet,
i ett, fra kl 10 til 17,
så sier det vel litt...
Skapet og hyllen ble bært ned i kjelleren.
Sybordet må jeg fremdeles ha framme.
Men alle stoffer, blonder og sysaker
ble lagt i kasser med hjul,
for at de skal bli lette å trekke ut og inn,
når de ligger under sengen, ute av synet.
Og da jeg ble ferdig,
syns jeg det ble så lekkert!
Men, tror du ikke senga er for lang...
Knurr, og dobbelt knurr!!
Hva gjør jeg nå?
Snur jeg sengen,kommer den til å stå
og stenge for verandadøren,
og det går jo ikke.
Jeg har en nabo som kan sveise litt,
men å korte sengen ned til 175
er kanskje ikke så smart...?
Ida vil veldig gjerne kjøpe den.
Men jeg har liksom ikke så veldig lyst til å
kvitte meg med den nå når drømmen endelig er i hus.
På verandaen har jeg en jernseng fra Ikea,
og den kan godt flyttes til hagepaviljongen,
og byttes ut med pallesoffaen jeg lagde i fjord,
for den er falleferdig.
Så kan denne skjønnheten få pryde verandaen.
Men er det for galt å ha en slik herlighet ute?
(jeg skal riktignok ha den innpakket i foret pressening når vi ikke bruker den...)
Hva tror du?