Foto:Tine
Denne komoden var en gang i furu. Så var den epoken over, og jeg malte den i en lys gul farge som stod i stil til rommet til guttene.
Men etter noen tøffe år så er det ikke godt å vite om komoden var i furu eller i gult... Det var blitt både hakk, merker, avflasset maling og noen kreative innslag fra mine prinser med tusj på den en gang så fine komoden.
Men så er det nå sånn en gang, at komoder og skuffer er kjekke å ha. Oppbevaring og lagringsplass får man liksom aldri nok av! Men det var ikke så lett å få denne til å bli pen igjen, uten å bruke "et tonn" med sparkel.
Så fikk jeg inspirasjon fra noen blader, om å tapetsere møbler! Ja, ja, tenkte jeg,- den kunne jo ikke bli værre...
Selve komoden fikk sparkel på topp-platen og tre strøk hvitmaling. Skuffene tok jeg ut, fant i rester av tapeten fra stuen, og satte i gang. Det var ingen enkel sak å få det til å sitte, men jeg hadde på masse lim og festet med en haug med klesklyper. Etter noen dager virket det som det hadde festet seg, men det var ikke direkte vakkert. Bølgete og stygt! Den fikk stå en ukes tid, og rettet seg ut og ble riktig så fin! Jeg avsluttet det hele med tre strøk lakk.
Så konklusjonen på det hele må vel bli at den som intet våger, intet vinner... ;-)